Eplefesten

Det er tid for innhøsting og epler. Denne tiden av året vekker alltid mange minner hos meg. Fruktblomstring, tusener på tusener av blomstrende eple-, plomme og morelltrær, som omkranser Hardangerfjorden på alle sider. Snøkledde fjelltopper. Tonnevis av epler som skal hentes, stive, oppsvulmede rosinfingre etter timevis av henting i regnvær. Mageknip etter å ha spist alt for mange epler nok en gang.

Det er minnene fra min første tid i Norge som dukker opp på denne tiden av året. De er fra det fine tunet på Ystanes i Hardanger og de fine menneskene som innlemmet meg i sin lille famille. Mitt første møte med Norge var et godt møte. Elleville måltider og Bodhilds endeløs brødbaking til arbeidsfolket. Om kveldene kunne vi være så heldig å høre deilige lyder fra dunken med cider, toraderen og hardingfela, og kjenne lukten av eplekake med kanel.

Nå er det epletid igjen og da er det bare å ønske velkommen til knasende ferske epler, eplepai, stekte epler, bakte epler med marsipan, rosiner og nøtter, eplechips, eplepannekaker, epler med karamellsaus, epler med smuler, eplemos, eplechutney, tilslørte bondepiker, andebryst og kalkun med stekte epler, eplesyltetøy, eplemuffins, eplecider og så uendelig mange flere måter å bruke epler på.

Men det er eplekaken som er konge. Det er ikke bare under epleinnhøstingen at det er populært å lage eplekake. Den er en av de mest populære kaken året rundt. Eplekake med kanel på tallerkenen, vekker ikke bare minner hos meg, men hos de aller fleste uansett bakgrunn.